Innsendt av Bjørn Tandberg.

Her ser vi ”Anna Rosa”, ferdig restaurert og med full galeasrigg. Grunnet frykt for mange uerfarne medseilere, hadde Hans van der Vooren i 1984 valgt å forenkle seilføring og rigg. Hennes to rær med tilhørende seil, lå denne sesongen lagret på Tysnesøy. Der nord førte ”Anna Rosa” altså sju seil. Dette var tre forseil, benevnt jager, klyver og stagfokk. På formasta, storseil med tilhørende råtoppseil. Endelig mesanmasta, der førtes mesanseil, også dette med tilhørende toppseil, bendslet til sin rå (spire). Selv med denne typiske motorseilerriggen, gikk det til tider friskt unna. Jeg husket at vi over Folda, nær Bodø logget ti knop og måtte av hensyn til skutas sikkerhet redusere seil. Hennes stående rigg var satt på tradisjonelt vis. Der fantes ingen strekkfisker, bare jomfruer og taljerep. Mange mener at dette er det beste for gamle treskuter. Denne riggen er mer elastisk enn den moderne med sine strekkfisker av stål.
Hans van der Vooren drev sitt lille seilskipsrederi fra Våge på Tysnesøy. Foruten ”Anna Rosa” opererte han også galeas ”Anna Kristina”, bygd 1889 i Utistua på Neslandet, Stangvik. Under sommersesongen 1984 seilte begge skutene med turister langs Svalbards vestkyst. Turarrangør var oslofirmaet Adventure Travel AS ved Ulf Prytz.